Stuffed pig tailgating

This is going to be the last blogpost here. At 8 PM tomorrow I'll be on an airplane heading back home to all my beloved ones!
But before I can parade through the security check and the full body x-ray (can I have an endoscopy with that, sir?) we have a last few hours at school.
While I'm really looking forward to seeing my beloved family, I think I'll miss the other engineers. We've had a great time and hung out together almost every day.
We've shared so many laughs and meals, it feels a little weird leaving.
When I get home, I will probably have to go on a diet and try to lose a few burgers, but I'll have some good memories to look back. Also, it's important to keep a proper shed for...ehm... the toes... ;)

There's so many things I should have/could have/would have done, but America is a great country with amazing variety. It would take years to experience it all.
But at least I got to experience some Canadian tailgating. And we tried a local restaurant with good food (and excellent service if you like rainbows).
I can also look back on a lot of good food, ineteresting driving, shopping, NHL-game, jokes, sightseeing and worship.
We'll just have time for one last trip to Walmart before we try to find our way to the airport.

When I get home, I'll have 24 hours to rest before we throw a birtday party for our oldest daughter and an infant baptism for our youngest.
I guess its going to be a tough weekend, but my kids will make it worthwhile!

Good night everyone, see you on facebook!

Southern hospitality for y'all!

Next time I come to America, I'm going down south. At this point, I will refuse to attend any work related activities up here in the northern part until I get a chance to enjoy the southern hospitality.
The reason is the picture my friend from Mississippi has drawn of the great southern.
Everytime we go out for lunch or dinner (supper) he has some crazy story to tell which usually involves deep frying or catching some animal which is more likely to catch you first.
But if you look through the dangers of the wilderness (or frying), you'll see kind and welcoming people just waiting to lure you in like a fish. Once they get hold of you, you're in a five star hotel, all inclusive!
A week down there would probably speed up my shed project, but then again, I don't want no rusty toes!

I'd like to let you in on a few of the specialties, but I really don't want to spoil the fun. If half of what I'm hearing is true, it will be worth it's money. You should go see for yourself, I sure will!

If you have balls of steel and straight fingers, you would probably want to try noodling for catfish. You might want to start of with a few beers and possibly a tequila shot. It will help you calm down and ignore that anoying voice that keeps telling you what not to do.
Then, with the help of one of our friends from down south, get your self down to one of the small lakes that form after the flooding has retreated. Out in the water, you would hopefully find a submerged barrel or something similar. Inside of it rests your prey.
This is where your straight fingers comes in. Keeping those fingers staright as an arrow and nice and tight together, you ram you hand through one of the holes on the side of the barrel. Before you know it, you're going to have a catfish halfway up your arm. This is where you want to stay calm and grab hold of it's gills, but you'll probably shit your pants and loose the fish and a couple of fingers.
If you do keep calm, you can just fire up that fryer and you'll be eating catfish for supper (that's dinner for you yankees)!
Check out this video if you don't believe me. http://www.youtube.com/watch?v=LksuKTD8y0o

I'm not much of a hunter, so the following weekend activities just sound really cool, but I think they're not really my kind.
But if your bored in the south (which I think is impossible) you might want to try snake catching, Aligator hunting, hunting for Wild Boar or hunting Nutria rat. A Nutria rat lookes like a cross between a rat and a beaver, which is probably why they call it a beverrat in Dutch. Any of these specialties can be deep fried and will probably taste good with a side of fried green tomatoes.
For a pig or a Boar, your southern friends will make a big fire and roast the hole animal on that. Later on, the kids can enjoy some marshmellows from the fire, and you'll be in heaven as long as you can ignore the dog sized mosquitos.

No, seriously, I think I'd love the south. They might have some crazy stories for you, but the hospitality is unbelievable. I can't stop thinking, what would Norway be like with people like that?

My friend from Mississippi has promised to pick me and my family up when we come and visit Mississippi. He might also fix us a house while we're staying, and the thought of five (!!!) bathrooms is probably worth the trip alone...

A wonderful day

As a tribute to my American (and Canadian) friends, I will write this post in english, and hopefully my spelling won't be that bad.
This day has been really amazing in so many ways, and I'll try to explain to you why here.
First off, I recieved a text message from my wife this morning. Tax returns are due soon, and we just recieved a letter with last years taxes and the preliminary amount we get back. I didn't get anything back last year, so I was really surprised this year. Being a family man, all I can think of is ways to spend time with my family while doing something fun for all of us. That means all my spare time is used for finding good holiday options. I won't write what I have in mind though, since I know my wife is reading my blog. ;-)

Then our instructor/trainer/teacher gave us a free lunch at Romanos Macaroni Grill, a great italian restaurant just five minutes from the hotel. We've been there a few times before, but never for lunch. The food is great, but they use too much spinach. But I can just take that out, so it's not that big deal. I got the waiter to take a picture of us all.
(in the picture, from the left: Kris (Canada), Philip (DK), William, William (instructor), Keith (lead instructor), Paul, Ki, me, Aaron)
Lunch break was long but very nice. Me and some of my colleagues were talking about salt water aquarium, which me and my wife has been talking a lot about. If we move to a house next year, we might actually go for it and buy one. Having an aquarium is quite a lot of work, but it's fun as well. I had a fresh water aquarium some 8 years ago, so I know a little about it. I know salt water is different, but starting from scrach would probably not be a good idea. At least I know some of the basics. If I aim for next year I will have some time to read up on the subject.

To top it all of, two of our colleagues invited me and Philip to a hockey game in Newark. And that was crazy!!!
I've watched a few games back home, but going to a NHL game is a totally different experience! First of all, it's a lot bigger! The arena was enormous, seating more than 17000 hockey fans! I don't know how many poeple there really were, but I'm guessing something like 80% of the seats were filled. The state of the art arena (Prudential Center) was completed in 2007, costing nearly 400 million dollars!
The seats we got was in the upper corner oposite of the tv team. But there was a lot of other characters so we didn't make it on the screen. The view was quite ok, we got a good view of the ice and still close enough to see what was happening.
The game started slowly with only one goal for the New Jersey team. During the second period, it all exploded. The Columbus team stood no chance against a team on fire. I guess the fights was a sign of despair, but they lost those as well.
Third period was a little slower and it ended New Jersey 6 - 3 Columbus.

For some unknown reason some wise person in Newark thought this might be a good day for road work, so getting out of Newark was a bit tedious. But we finally got home.
I had an amazing day, but now I'll try to catch some sleep,
Tomorrow it's wednesday, and that means there's only three more days before I return home to my beloved family. Have a great day my friends!

Reklame!!

Når man er langt fra familien i en helt annen tidssone blir det mye tv-titting. Jeg tok med en bok, men tv-en er så fin å ha i bakgrunnen når man blogger eller surfer på nettet.
En ting jeg har lagt merke til er reklame. Litt for at det er mye av den, men også litt fordi det er noen typer reklame som utmerker seg:
- Medikamenter
Stort sett hver eneste reklamepause inneholder en reklame eller to for ulike medikamenter. Stort sett bare reseptfrie produkter, men det hender at reseptbelagte produkter vises også. Og siden det er Amerika, så består halve innslaget av advarsler om alt som kan gå galt hvis du tar medikamentet eller alle grupper som ikke må finne på å prøve medikamentet uten at 14 leger overvåker kontinuerlig.
Ja, jeg får virkelig lyst til å prøve...

- Biler
Virkelig stor overraskelse...

- Forsikring
Det er ganske tøff konkurranse mellom fosikringsselskapene og i reklamene går de rett i strupen på hverandre med direkte angrep på nanvgitte konkurenter.

Så min beste venn er Pay-per-view, men jeg har ikke råd til å leie filmer og serier hver eneste kveld. Da er det godt å ha en blogg å skrive på, eller en "eksamen" å besvare.

En herlig helg er over

Det var en flott helg, men jeg vil likevel si at den endelig er over. For dette var siste helg her i landet med alle de fete menneskene.
Fredagen gikk fort over, med bare en kjapp tur på det lokale Steakhouse. Jeg tok en Entrecote, min favorittbiff. Dessverre gjør de alt for store biffer her borte, så det er umlig å spise opp. Ofte må jeg droppe tilbehøret for å ikke gjøre det veldig pinlig.
Det er ikke så veldig farlig å ikke spise opp, for du får alltid ta med deg restene hjem, men det er litt begrenset hvor mange restebokser jeg kan stappe inn i kjøleskapet. Dessuten er vi ute og spiser hele tiden, så jeg vil aldri få tid til å spise restene. Så jeg prøve å unngå det.
Til og med lunsjen på lørdag var litt i overkant. Da var vi på shoppingeventyr i Amishland. I Pennsylvania i alle fall.
Bare rett over statsgrensen er det et stort Outlet kjøpesenter. Det er egentlig bare masse butikker samlet på et sted. Det likner ingenting på det vi kaller outlet, men du kan gjøre noen gode kjøp der. I mange av butikkene finner man spesielle rabattprogrammer eller gode tilbud. Nå var det i tillegg vårsalg, så får en stakkar fra Norge var det som å komme til himmelen! :)
Alle de store merkene var der, men det var mest klær og sko. Eneste skikkelig guttebutikk var BOSE, men BOSE er ganske dyrt selv her så no play.
Men jeg skjønner nå hvorfor Jenny liker så godt å handle til barna, for det var utrolig kult samt at det er veldig takknemlig.
På kvelden var jeg egentlig klar for fisk, men det var sånn utrolig kø på Red Lobster så vi dro heller på Muldoons, den lokale irske restauranten.
Vår venn fra Mississippi er veldig bekymret for vekten på oss småtroll fra Norden, så han stapper i oss herlige forretter før de overdimmensjonerte hoverettene.
Lørdagens forrett blir nok en hit som kosesnacks når vi får venner på besøk hjemme, så jeg skal ikke skrive om den her.
Søndagen ble en ny tur til New York. Denne gangen var været helt perfekt og vi tok sjansen på noen severdigheter. Allerede på vei inn skjønte vi at vi ikke var alene om denne gode idéen. I tillegg til et fantastisk vær så var det også New York Half-Marathon så mange gater var stengt. Vi så en løper men er litt usikre på om vi så denne før eller etter løpet. Men det er ikke så farlig siden det knapt var årsaken til vårt besøk. Første stopp Sjømannskirken.

Tidligere skrev jeg litt om hvor vanskelig det var å komme inn i USA, og dessverre har terrorfaren gjort sitt til at severdigheter ikke lenger er hva det var.
På vei inn i Empire State Building ble vi ledet på en endeløs ferd gjennom billettsystem og sikkerhetssjekk. Sikkerhetssjekken bestod i røntgen av sekker, bagger eller vesker samt metalldetektor. Sikkerhetsvakten som matet røntgenmaskinen var trivelig og spurte spøkefullt om jeg hadde med meg noen bomber. Kudos for at han forsøkte å lette på stemningen.
Så fortsatte ferden i store sirkler til vi omsider var fremme ved heisen. Billettluken hadde ikke sagt noe om at vi måtte ha egen billett til det øverste observasjonsdekket, så vi stoppet ferden i 86. etasje. For en utsikt!!!
Deretter begynte en ny endeløs ferd til bunnen og utgangen.
Men vi var ikke lei av å gå enda, og fortsatte sydover til Battery Park. Det er en veldig lang gåtur, men når man kommer til Washington Square, SoHo, TriBeCa og Little Italy er det virkelig verdt turen. Disse mindre bydelene er fulle av deilig kultur og yrende liv. Det føles som milevis fra travle New York mellom skyskrapere, og man kan virkelig føle pulsen på byen mens man spasserer gjennom nabolagene.
På veien tittet vi innom Ground Zero, stedet der World Trade Center en gang stod. Jeg var oppe på toppen sist jeg var her, så det var nærmest obligatorisk å titte innom. Nå er de i gang med å bygge to nye tårn og en minnepark. Det blir spennende å se når det hele blir ferdig, men nå var det lite å se.
Vel fremme i Battery Park kunne vi konstantere at siste ferge til frihetsgudinnen hadde gått. Det skulle visst starte opp senere, men vi var slitne og trøtte og synet av teltet med nye sikkerhetstiltak i form av røntgen og metalldetektor var ganske avskrekkende. Og jeg hadde ikke en gang en bombe...

En t-bane-tur senere var vi fremme på Times Square og rettet oss inn på Toys'R'Us.
Denne enorme butikken har et pariserhjul inne!!! Ja, det er helt sykt, men et tre etasjer høyt pariserhjul snurrer sakte men sikkert mens unger hyler og skriker etter foreldrenes oppmerksomhet og blitzens gunst.
Toys'R'Us har virkelig alt. Ikke bare leker, mens også en spedbarnsavdeling, Babies'R'Us, og godtebutikk og alle tenkelige avdelinger fulle av leker. Der vi hjemme har egen hylle med Barbie har de her en egen avdeling. Andre merker som har egen avdeling var (som vi så) Star Wars, Iron Man, Thomas Toget, Lego (med modeller av Chrysler Building, Empire State Building og Frihetsgudinnen), en eller annen spesialagent (IKKE oso) og noe dinosaurgreier.

Så var det bare å sette seg i bilen og sette kursen for hotellet.
Det var en slitsom men herlig dag. Vi fikk sett mye selvom sikkerhetstiltak satte en brems på opplevelsen.

Kjøpekraften overgår tyngdekraften

Da jeg reiste over hit var kofferten min bare halvfull eller så. Hvorfor det? For å shoppe så klart!
Og er det en ting man legger merke til når man reiser rundt i USA så er det at penger er til for å brukes. Nå er jo USA i den heldige situasjonen at de har et veldig stort indre marked, så de er ikke avhengig av import/eksport for å holde det gående. Det har nok en viss innvirkning på hvordan den jevne amerikaner forholder seg til penger.
Så er det jo ikke slik at alle amerikanere er rike, selv om man fort kan få det inntrykket når man ser alle husene og bilene. I dag fant jeg ut at for eksempel en Cadillac Escalade koster omtrent det samme som bilen jeg nå har hjemme. Og det er sinnsykt, for en Escalade er liksom en FET SUV! Og husprisene i mange områder her er jo maks en tredjedel av husprisene hjemme.
Men de har jo middels lønninger og høy arbeidsledighet for å kompensere litt så det ikke skal ta helt av. Dessuten rammet jo "finanskrisen" hardere her enn noe annet sted, hvis vi ser bort fra vulkanøya tidligere kjent som Island. (Unnskyld til eventuelle islendninger)
Så når vi kjører rundt så er det alltid små handelssentrum eller kjøpesentere. Eller restauranter. Det er virkelig tydelig at man skal bruke pengene man tjener.
I en kapitalistisk verden er det jo fornuftig, siden et slikt system er basert på at pengene er i bevegelse.
Noen kjøpesentere er store og flotte som Sandvika storsenter, akkurat sånn vi har sett de på film, mens de har også "strip malls" som er nesten som et lite handelssentrum hvor du kanskje ikke har butikkene under tak en gang. Det kan nesten minne om de gamle bydelssenterene fra 80-tallet. Noen steder kan også minne om Alnabru der man har store kjeder samlet på et sted og man er fullstendig avhengig av bil, dels fordi det er utilgjengelig og dels fordi varene gjerne er litt større.
Mange kjøpesentere eller strip malls har ganske nøkternt utvalg av butikker, men du finner alltid en eller annen større kjede.

Manhattan blir en egen klasse. Hele Manhattan er som et eneste stort strip mall, med sikkert tusenvis av butikker, og mange av de store og luksuriøse kjeder eller merker. Sist jeg var i New York hadde jeg en reiseguide og det var nok et lurt trekk. Jeg prøvde å finne ulike steder og butikker på Google Maps, men New York er så overveldende at man blir helt slått ut. Da hadde det vært godt å ha en liten bok som kunne hjelpe til.
Mobiltelefonen ville normalt fyllt den rollen, men datatrafikk er så dyrt at jeg ikke tør tenke på det. Siemens betaler regningen, men jeg tror jeg ville blitt veldig godt kjent med teppet på sjefens kontor om jeg ikke hadde skrudd av datatrafikk. Kun en gang har jeg brukt det aktivt. Da hadde jeg rotet meg bort og det GPSen foreslo made no sense. Utrolig nok.
Da var jeg faktisk på vei til et kjøpesenter, tro det eller ei.
Nå er det snart helg igjen, og vi får tid til noe annet enn å jage fra kurs til hotell til middag og til hotell. Tid for å slappe av og tid for å bruke noe av denne kjøpekraften som ligger i spenn i lommeboka. Kanskje jeg endelig kan finne noen sko?
Min opprinnelige plan om å kjøpe klær faller nok litt i fisk. Det er alltid det samme problemet for menn, uansett om man er her eller i Norge. Herrebutikker har alltid grå eller sorte og lite spennende klær. Det er lettere å få en fancy dress enn det er å finne en fin bukse som sitter fint og komfortabelt. Gensere har jeg outsourcet til Jenny, for det er umulig.
Det er et par kule butikker, men jeg er nok ikke så kul i klesstilen som jeg trodde.
Abercrombie & Fitch er vel noe av det kuleste som var å finne i Rockaway der jeg var forrige helg, men ikke helt min gate. De hadde også en butikk som minte mye om Carlings, bare mer surfemerker. Av en eller annen mystisk grunn var det overvekt av jenteklær der.

Så hvis du vil ha med deg noen tips på veien, så skal du ha en reiseguide. Og en skikkelig GPS som kan veien. Og, om ikke en klar formening om hva du vil, så i alle fall en idé.
For shopping i USA kan være gøy, selv om det ikke er for meg...

The secretary of social events having a screwdriver

"Why is the lid closed?"
"Oh, it was open, but my shed was in my way and pushed it and it closed"
"Your what?"
"My shed"
"What?"
"You'd want a shed, 'cause you don't want them toes to get all rusty, so you'd build them a shed. But my shed got in my way and closed the lid."

Når man reiser av sted på faglige samlinger, uansett om det er seminar eller kurs, så har man gjerne noen tanker om hva det innebærer. Noen har til og med gjort seg opp en mening om hva de vil og ikke vil. Jeg er en sånn.
Noe av det verste jeg vet er påtvungene sosiale sammenkomster. For eksempel når jeg reiser charter og man har en sånn fjollete vertinne fra Sverige som skal dra meg med på alle mulige "drikke-seg-dritings-og-få-minst-mulig-ut-av-ferien-bortsett-fra-solbrent-og-hodepine"-opplegg, eller kurs og seminarer med sosial middag etterpå.
Bare for å rydde unna misforståelsene med en gang, jeg liker å omgås andre mennesker. Det er denne krampaktige "sosiale" drikkingen jeg ikke liker.
Jeg var selvsagt litt (sundt) skeptisk da jeg satte meg i setet på flyet og reiste over hit.
Heldigvis har mine fordommer blitt gjort til skam. :-)
Mest av alt skyldes det nok at vi har blitt en ganske sammensveiset gjeng som gjør veldig mye sammen, men helt uten press. Vi legger opp til å gå ut og spise sammen, både lunsj og middag. Men hvis man ikke orker eller har andre planer så er det totalt akseptert. Dessuten er det absolutt ikke noe som helst drikkepress, og siden jeg ikke drikker alkohol er det veldig viktig.
De andre spør høfflig om det er etter eget ønske eller om det skyldes andre faktorer og jeg svarer at det er etter eget ønske. Så er det greit.
Og den lette stemningen tror jeg kommer fra at vi har en komplett aksept for hverandres ulike holdninger og ståsted. Vi er tross alt en gjeng med nerder av ulik bakgrunn fra ulike steder, både i USA og i verden.
I tillegg er instruktøren på kurset utrolig morsom, og la lista ganske lavt allerede første dagen. Han benytter seg av sarkasme og ironi veldig mye, og på den måten letter stemningen veldig. Humoren hans er helt i min gate!
Humor blir på en måte et ankerpunkt, og jeg merker at jeg føler meg mer akseptert når jeg kan slenge en kommentar som blir godt tatt i mot.
Det er noen artige skruer på kurset også, og denne ene som jeg feilaktig har referert til som Memphis er en favoritt. Vi er ikke helt på samme nivå i praten, men han kan noen historier og har noen kommentarer som kan få deg i knestående av latter.
Utfordringen er sørstatsdialekten, men faktisk tar jeg den nesten bedre enn noen av de andre.
Oss utlendingene (Norge, Danmark og Canada) for gjennomgå ganske mye. USA og Canada er jo litt som Norge og Sverige og på hverandre hele tiden. Og de fleste har vel fått med seg at USA ser på Europa som veldig spesielt, på alle måter. På mange områder ser de litt opp til Europa, men ofte ser de på Europa som et eksklusivt reisemål. De vil gjerne reise til Europa, omtrent som at vi vil til syden. Hva nå det betyr.
De to siste dagene har vært en tanke mindre tøysete siden vi har demontert instrumentet og satt det sammen igjen. Det har vært svært lærerikt og noe vi alle har ventet på helt siden vi ble påmeldt til kurset.
Det er klart at demontering av et slikt instrument er krevende både mentalt og fysisk, men da er det jo også godt når man finner tid til en og annen kommentar som letter litt på stemningen.
Kurset har også to andre støtteinstruktører, men de gjør ikke så mye av seg. Han ene er for det meste veldig stille, men liksom ikke helt nerdetype. Hun andre prøver å være morsom, men hun fremstår som sexist og det synes jeg blir alt for stereotypisk og kjedelig. Jeg tror hun rett og slett strever for mye etter aksept i et mannsdominert yrke.
Det viser jo at samtidig som at humor er kjempeviktig er det også et minefelt som kan koste deg dyrt.
I tillegg møter man humor nesten over alt her, men selvsagt trenger de å bli litt bedre kjent med deg før de drar i gang vitser. Men det har jo selvsagt med kjemi å gjøre, de må vite hva slags person du er før de tøyser litt. Men sånn er vi vel alle.
Humoren vår spiller nok mye på kjønn og nasjonalitet, men på den riktige måten er det veldig riktig.

"You can call me at any time until 7 o'clock, 'cause that's when Spongebob starts"
"European time?"
"Yeahnooooooooooooooooooooo!"

(The shed er altså ølmagen, et byggeprosjekt som gjerne starter i tredveårene og varer livet ut...)