Utvidede tanker

Jeg er litt delt om jeg skal skrive om et tema allerede nå, eller om det er litt tidlig. Så har jeg vel egentlig landet på at det er best å skrive litt generelt, men selvsagt har jeg mange tanker om ulike deler av turen.

Jetlag?
Ja, selvsagt. Jeg sliter fortsatt litt med at jeg er veldig trøtt tidlig på kvelden, og våkner ganske tidlig på morgenen. Men jeg prøver å flytte døgnet, så om et par dager burde jeg være mer normalisert. Men vi får se. Kurset er ikke spesielt tungt å følge, så det går fint. Det er faktisk veldig mye humor på kurset og instruktøren tøyser ganske mye, så vi får en fin og lett atmosfære. Foreløpig vil jeg ikke påstå at den er for lett. :)
Magen er vel sånn noenlunde justert. Apetitten var nærmest fraværende til alle måltider de to første dagene, og jeg ble nesten kvalm av å tenke på mat, men i dag har vi spist middag på "Longhorn steakhouse". Hun servitrisen så litt rart på meg når jeg ikke ville ha poteter til, men 500g er mye for lille meg, og det er som de sier: "Alt er så stort i Amerika".
Jeg gafflet innpå en sykt deilig Ribeye som tydeligvis er omtrent som en Entrecote. Denne hadde også litt bein. Den var krydret meg et fantastisk godt krydder og grillet på åpen flamme. Denne restauranten hadde vist sin egen definisjon på stekingen for vi fikk alle litt råere enn vi bestilte. Men vi var enige om at det var svært godt likevel og at det trolig ikke hadde så fryktelig mye å si.

Rett før jeg dro fikk jeg en herlig forkjølelse som ikke helt vil slippe taket. Jeg prøvde tepper på flyet, men nå er det bare værre. Men det skal vel bli værre før det bli bedre, så jeg snufser meg gjennom dagen full av håp om at det snart er over.
Jeg er nesten tom for nesespray, så jeg tok en tur på lokale Wal-Mart for å plukke opp noe for å få puste litt igjen. Her bruker de selvsagt piller (men heldigvis ikke store) siden det finnes piller for alt her i Amerika. Er ikke helt overbevist om de funker like bra som nesespray, men "legen" på Wal-Mart sa jeg skulle prøve en dag eller to før jeg eventuelt kom tilbake for å få nesespray eller noe annet.
Vi får se!
Wal-Mart i seg selv var en skrekk/fryd opplevelse. Det er som å komme inn på 4x Smart Club. Jeg vet ikke om det er generelt eller om det er bare denne, men den virket veldig ren og trivelig sammenliknet med Smart Club.

På kurset er vi 7 stykker (avbildet øverst) og vi henger sammen for det meste. Jeg er litt sånn delt i forhold til "tvangs sosialisering", men det er jo helt klart mye bedre å gå ut sammen og spise og prate enn å sitte på hotellrommet og ha det kjipt med take-out.
Siden det også er en dansk kollega med så er de veldig interessert i hvordan ting er i Europa. Av åpenbare grunner kan vi stort sett svare kun for skandinavia, men noen ting har man jo lært om de andre landene.
Det er veldig gøy å fortelle om alt vi har og ikke har, men det kan bli ganske utfordrende siden mye handler om penger. Særlig når det er enhetspriser, uansett om det er bensin eller bolig. Da må jeg først regne om enheten og valutaen, så regne tilbake. Selv med fancy kalkulator på mobilen så ødelegger det litt flyten i samtalen. Men men. Sånn er det.
Stort sett alt vi har pratet om til nå er ca 3 ganger så dyrt i Norge, ser ut som det er en rimelig brukbar faktor.
De tror jo vi er oljesjeiker som har råd til dyre biler og dyre hus og alt annet dyrt. Vi har ikke diskutert lønnsnivå enda, men tipper det er en vesentlig faktor.
For moroskyld, den halvkilos biffen jeg konsumerte i dag kostet ca 120 kroner...

Et annet stort samtaleemne idag har vært tro. Amerikanerne har et veldig naturlig forhold til kirke og tro, og det liker jeg. Når vi snakker om tro så er det ikke noe "hvorfor tror du" eller "hvorfor går du i kirken", det er nesten som en selvfølge at man tror og går i kirken. Det er nok ikke alle deltagerne som tror, men de respekterer tro på en annen måte enn hjemme. Også på dette området blir det naturligvis mye sammenlikning, og jeg forstår raskt hvor influert vi er av det amerikanske samfunnet. Mye av det som definerer deres hverdag er også en viktig del av vår hverdag.

Men nå skal jeg slappe av litt foran tv-en. Mulig at jeg prøver å lage en billedserie av hotellrommet til i morgen, hvis jeg gidder å rydde litt. Kan være morsomt å vise frem. Da vil det også være naturlig å snakke litt om service og høflighet.