Begynnelsen

Ja, da er jeg på plass i USA. I nesten 3 uker skal jeg tilbringe dagene på et kurslokale i Flanders, og på et hotellrom i Stanhope. Alt sammen ligger i New Jersey, bare en time fra New York.
Siden jeg skal være her så lenge tenker jeg at jeg kanskje blir litt bedre kjent med Amerika i forhold til forrige gang da jeg var 5 dager i New York.
Jeg vet ikke om jeg er for ambisiøs nå, men planen er å ta for seg noen enkeltemner noen dager, og andre dager bare allment skrive om det jeg opplever. (Nei, ikke hver dag) Så skal jeg selvsagt legge ut litt bilder så man kan se selv hva jeg opplever.

Det blir selvsagt minst en helg i New York for å oppleve noe av det jeg har sett før, noe av det som er nytt og noe av det som jeg ikke fikk med meg sist.
Så får vi se hva dagene tillater. Enn så lenge er jeg litt døgnvill, men ikke så ille. Satser på at det retter seg opp ganske fort. Vi får se litt på hva som er tilgjengelig her da, om det er noe annet morsomt å kjøre til. Dette med kjøring er i alle fall et av emnene jeg skal skrive litt om, men det tar vi litt senere. Nå skal jeg fortelle litt om reisen.

Gardermoen
Først ble jeg møtt av en øst-europeisk dame som hadde en million spørsmål om baggasjen min. Det var mest "hvem har pakket den" og "når brukte du sist". En del av meg kan forstå hvorfor de gjør det, men vi snakker også NADA tillitt til sikkerhetskontrollen.
Om sider fikk jeg sjekke inn, og det gikk usedvanlig smidig. Jeg bare viste passet, og vips hadde jeg fått et vindussete med ledig ved siden av. Snakk om digg!
Vi hadde bare beregnet helt greit med tid, så det var ingenting å stå og henge for. Rett til sikkerhetskontrollen.
Jeg pleier ikke å ha problemer gjennom der, og dette var ikke et unntak. Men å ta av seg belte i en kø som faktisk gikk jevnt fremover var litt komplisert.
Inn til utenlandsdelen er det nå blitt sluse, men han som sjekket pass og boardingkort var borte. Jaja...
Ingen grunn til å stoppe i taxfree-butikken, full fart mot gate 53!
Der var sperrer rundt gaten og en kø for passkontroll og boarding. Da jeg stod igjen med den lille stubben på boardingkortet som fortale hvor jeg skulle sitte ble jeg henvist til en kø som forsvant bak et forheng. Der var det ekstra sikkerhetssjekk som bestod i håndholdt metalldetektor og gjennomgang av baggasjen. Litt styrete men de var i det minste hyggelige.

Flyet
Å fly økonomiklasse særlig lenger enn 3-4 timer kan være en prøvelse, men jeg overlevde tydeligvis. Personalet var veldig hyggelig og det var pute og pledd i alle seter. Vi var litt forsinket fra Gardermoen, men tok igjen det tapte med god margin. I alle seteryggene var det en liten skjerm (en tanke større enn håndflaten min så jeg tipper 7-8 tommer) der man kunne se kart over flyturen med litt informasjon. I tillegg var det et ganske ok utvalg av film, serier, spill og musikk.
Jeg så "The Blind Side" og en episode av CSI New York.
Første måltidet ble servert over hardangervidda og bestod i oksegryte med ris eller kylling og potetmos. Jeg valgte første. Det var faktisk veldig godt. Underveis serverte de masse drikke, og det er vel bra med tanke på både generell hydrering av kroppen og faren for blodpropp når man sitter sånn og sturer. Mange av mine medpassasjerer var stadig oppe og strakk på bena, jeg kan nok bli mye flinkere til det.
Siste måltid ble servert i hui og hast etter at vi hadde begynt innflygningen til Newark. Det bestod i en kjip baguett med skinke og smeltet ost (amerikanere, altså...) og en eske med snacks. Der fant man potetgull (aner ikke hvilken smak) en suspekt sjokolade og en liten pose med uidentifisert innhold. Trenger jeg å si at jeg holdt meg unna?
Så landet vi den hardeste landingen jeg noen gang har vært med på, men vi hadde endel turbulens underveis, så det er nok grunnen.

Newark
Å komme til USA er litt av en jobb. Etter å ha gått rundt hele terminalen var det å stelle seg pent i kø til grensekontrollen. De sjekker pass og skjema for innreise, tar bilde og fingeravtrykk. Han dusten som betjente meg kunne med fordel vært mye hyggeligere. Det har de faktisk forpliktet seg til.
Så var det å hente baggasjen. Det som er litt fint her er at man ikke trenger å vente på baggasjen! Den venter på deg, for du har jo stått halve dagen i kø!
Så er det tollen, men det gikk superfort og han var faktisk ganske hyggelig.
Jeg hadde litt problemer med å finne frem til Avis. De ga inntrykk av at det fantes et kontor på terminalen, men etter mye om og men fant jeg ut at det var det ikke. Så da tok jeg monorail til leiebilområdet. Det gikk veldig smidig og vips var jeg ute på amerikanske veier i en liten Hyundai Elantra med en GPS som forsøkte å forklare veien.

Hotellet
Jeg bor på Residence Inn som er et Mariott hotell. Det er superfint og personalet er virkelig trivelig. Jeg skal vise noen bilder og fortelle mer om det senere.
Sjefen her har nylig flyttet hit fra Chicago, så han er like godt kjent som meg. :)
Hotellet ligger mer eller mindre inneklemt mellom et par motorveier og noen andre småveier. Man MÅ ha bil. Sånn er det bare. Men det var jeg jo også forberedt på.

Det kan bli interessant å se mer av nærområdet og bli litt mer kjent med kulturen. Enn så lenge har jeg opplevd lite håndfast men har mine tanker allerede. Heng med så skal jeg fortelle mer underveis!