The secretary of social events having a screwdriver

"Why is the lid closed?"
"Oh, it was open, but my shed was in my way and pushed it and it closed"
"Your what?"
"My shed"
"What?"
"You'd want a shed, 'cause you don't want them toes to get all rusty, so you'd build them a shed. But my shed got in my way and closed the lid."

Når man reiser av sted på faglige samlinger, uansett om det er seminar eller kurs, så har man gjerne noen tanker om hva det innebærer. Noen har til og med gjort seg opp en mening om hva de vil og ikke vil. Jeg er en sånn.
Noe av det verste jeg vet er påtvungene sosiale sammenkomster. For eksempel når jeg reiser charter og man har en sånn fjollete vertinne fra Sverige som skal dra meg med på alle mulige "drikke-seg-dritings-og-få-minst-mulig-ut-av-ferien-bortsett-fra-solbrent-og-hodepine"-opplegg, eller kurs og seminarer med sosial middag etterpå.
Bare for å rydde unna misforståelsene med en gang, jeg liker å omgås andre mennesker. Det er denne krampaktige "sosiale" drikkingen jeg ikke liker.
Jeg var selvsagt litt (sundt) skeptisk da jeg satte meg i setet på flyet og reiste over hit.
Heldigvis har mine fordommer blitt gjort til skam. :-)
Mest av alt skyldes det nok at vi har blitt en ganske sammensveiset gjeng som gjør veldig mye sammen, men helt uten press. Vi legger opp til å gå ut og spise sammen, både lunsj og middag. Men hvis man ikke orker eller har andre planer så er det totalt akseptert. Dessuten er det absolutt ikke noe som helst drikkepress, og siden jeg ikke drikker alkohol er det veldig viktig.
De andre spør høfflig om det er etter eget ønske eller om det skyldes andre faktorer og jeg svarer at det er etter eget ønske. Så er det greit.
Og den lette stemningen tror jeg kommer fra at vi har en komplett aksept for hverandres ulike holdninger og ståsted. Vi er tross alt en gjeng med nerder av ulik bakgrunn fra ulike steder, både i USA og i verden.
I tillegg er instruktøren på kurset utrolig morsom, og la lista ganske lavt allerede første dagen. Han benytter seg av sarkasme og ironi veldig mye, og på den måten letter stemningen veldig. Humoren hans er helt i min gate!
Humor blir på en måte et ankerpunkt, og jeg merker at jeg føler meg mer akseptert når jeg kan slenge en kommentar som blir godt tatt i mot.
Det er noen artige skruer på kurset også, og denne ene som jeg feilaktig har referert til som Memphis er en favoritt. Vi er ikke helt på samme nivå i praten, men han kan noen historier og har noen kommentarer som kan få deg i knestående av latter.
Utfordringen er sørstatsdialekten, men faktisk tar jeg den nesten bedre enn noen av de andre.
Oss utlendingene (Norge, Danmark og Canada) for gjennomgå ganske mye. USA og Canada er jo litt som Norge og Sverige og på hverandre hele tiden. Og de fleste har vel fått med seg at USA ser på Europa som veldig spesielt, på alle måter. På mange områder ser de litt opp til Europa, men ofte ser de på Europa som et eksklusivt reisemål. De vil gjerne reise til Europa, omtrent som at vi vil til syden. Hva nå det betyr.
De to siste dagene har vært en tanke mindre tøysete siden vi har demontert instrumentet og satt det sammen igjen. Det har vært svært lærerikt og noe vi alle har ventet på helt siden vi ble påmeldt til kurset.
Det er klart at demontering av et slikt instrument er krevende både mentalt og fysisk, men da er det jo også godt når man finner tid til en og annen kommentar som letter litt på stemningen.
Kurset har også to andre støtteinstruktører, men de gjør ikke så mye av seg. Han ene er for det meste veldig stille, men liksom ikke helt nerdetype. Hun andre prøver å være morsom, men hun fremstår som sexist og det synes jeg blir alt for stereotypisk og kjedelig. Jeg tror hun rett og slett strever for mye etter aksept i et mannsdominert yrke.
Det viser jo at samtidig som at humor er kjempeviktig er det også et minefelt som kan koste deg dyrt.
I tillegg møter man humor nesten over alt her, men selvsagt trenger de å bli litt bedre kjent med deg før de drar i gang vitser. Men det har jo selvsagt med kjemi å gjøre, de må vite hva slags person du er før de tøyser litt. Men sånn er vi vel alle.
Humoren vår spiller nok mye på kjønn og nasjonalitet, men på den riktige måten er det veldig riktig.

"You can call me at any time until 7 o'clock, 'cause that's when Spongebob starts"
"European time?"
"Yeahnooooooooooooooooooooo!"

(The shed er altså ølmagen, et byggeprosjekt som gjerne starter i tredveårene og varer livet ut...)